Ut på tur igjen=) Denne gongen gjekk turen til Sucre og Potosi. Sistnemde var byen eg verkeleg angra på at eg ikkje besøkte sist eg var i Bolivia. Endeleg fekk vi ordna oss med tur!
Etter 12t på buss, var det svært godt å vere framme. Sucre er hovedstaden i Bolivia er det sagt. Nokon seier det er La Paz. Blir aldri klok på dette. Uansett skal det vere den vakraste byen i Bolivia.

Den var i allfall stilfull! Kvite bygningar kvar du såg det om!

Dagen i Sucre brukte vi på å sjå oss litt rundt, ete og besøkje eit dinosaurmuseum.

Etter vi hadde ete middag, tok vi med oss restane som eg gav til ei dame som gjekk og tigga. Ho vart veldig glad og sette seg ned for å ete med ein gong! Det var litt vanskeleg å forstå kva ho sa, for ho var heilt tannlaus og så snakka ho ketchua! På kvelden tok vi trufi til Potosi, som ligg 3-4t mot La Paz. Digg å sitte i bil litt til etter ei natt på buss =)
Heldigvis fekk vi ordna oss med ein plass å bo når vi kom fram om kvelden. Eg var heilt skutt, så eg sovna på ein blunk når eg fekk lagt meg.
Dagen etter var vi klare for gruvetur. Det ser ut til å bli ei av mine topp 3 opplevingar her i Bolivia! Inntrykka kjem nok til å sitte djupt etter dette besøket. Før vi køyrde opp til inngangen, var vi og handla dynamitt (kanskje once in a lifetime!?), kokablad, brus og alkohol til arbeidarane som vi skulle møte.

Vi gjekk ca 75m ned og kanskje 3km innover i fjellet som heiter Cerro Rico.

Dette fjellet er det som folket i Potosi hatar, men samtidig elskar mest! Fjellet som gir sølv og samtidig tek så mange liv og er heilt forferdeleg å jobbe i. Når vi kom innover, møtte vi stadig på folk som jobba. Eg skjønar godt at denne lufta øydelegg helsa til folk som går det kvar dag. Det var heilt forferdeleg å puste der.

Vi stoppa og prata med ein del av arbeidarane. Dei vart glade for det vi gav dei.

På veg tilbake fekk vi sjå El Tio. Det er guden dei har inne i fjellet, som dei tilber. Vi vart fortalt at Gud er så langt borte for dei når dei er inne i fjellet. Dei er på ein måte nærare djevelen, så dette blir på ein slags djevel. Skapningen var ikkje særleg fin.
Vi stoppa og prata med nokon karar som sat inne i ei krå og hadde pause. Der vart vi setande ei lang stund. Tida gjekk og vi trudde vi skulle ut igjen snart. Men både guiden og arbeidarane hadde god tid, så vi vart setande å drøse ganske lenge. Når vi skulle gå, viste det seg at vi måtte vente på nokon vogner med stein. Vi trudde det berre var eit par igjen, då dei fortalde at det var fem igjen! Arbeidarane vart litt tullete etter litt for mykje innanbords, så det vart veldig komisk. Nokon av oss vart litt lei, men det var moro!


Fekk ikkje mykje tid til å sjekke ut Potosi, men det får heller bli ein annan gong. Vi åt mat, traska rundt, åt dessert, og så var det tid for å reise til bussen... Herleg helg!